Oss to i Roma

På marked i Trastevere

Åsmund ved fontenen på Piazza di Santa Maria in Trastevere

Åsmund foran Colosseum

På rusletur i Trastevere

Gutten foran Trevi-fontenen

I Spansketrappen

Kjæreste-besøk

Nå er det første kjæreste-besøket over, og det er ganske trist. Men vi har hatt noen utrolig fine dager sammen her i Roma! Åsmund kom på lørdag kveld, og jeg møtte han på Fiumincino-flyplassen. Derfra går det tog helt til Trastevere, noe som er veldig mye mer praktisk enn å måtte bytte transportmidler flere ganger. (Som man må når man lander på Ciampino..) Da vi kom til Trastevere gikk vi ut og spiste pizza og drakk øl, feiret at vi var sammen igjen! Søndagen gikk med på å gå på et marked her i Trastevere, Romas største, hvor Åsmund fikk tak i et par STORE kortstokker han var veldig fornøyd med, og ellers trasking rundt i de koselige små gatene i

området. Vi besøkte også Santa Maria in Trastevere, en basilika kjent for fantastiske mosaikker av Pietro Cavallini. Vi spiste middag hjemme og slappet av og koste oss. Mandagen høljet regnet ned, sikkert verre enn i Bergen på det verste(!), men vi kavet oss av gårde med paraplyer kjøpt på gata, vi skulle nemlig til Peterskirken. Vi var forberedt på den verste køen, men heldigvis slapp vi unna med å stå der i et par minutter. Vi gikk først ned i gravkammeret og så graven til Johannes Paul den 2., der var det mange som gråt og greier, ganske spesielt.. Da vi kom opp fra gravkammeret og inn i Peterskirken ble vi både overveldet og svimle, for en kirke!! Etter min smak kanskje litt vel mye av det gode, men selvfølgelig utrolig imponerende for det. Dagen etter tok vi den store rundtturen i Centro Storico og så Pantheon, St. Ignazio, Victor Emmanuel-monumentet, Forum Romanum og Colosseum. Da var det kanskje Forum Romanum som gjorde størst inntrykk, spesielt å tenke på at det for så utrolig mange år siden var sentrum for det politiske, juridiske og kommersielle livet i det gamle Roma, og at så mye fortsatt er bevart slik det var. På kvelden spiste vi sen middag og drakk rødvin i Trastevere. Onsdagen var Åsmunds siste dag i Roma, og den brukte vi på å se Piazza Spagna, spise is i Spansketrappen, ta bilder foran Trevi-Fontenenen, rusle oppover Via del Corso (en stor handlegate) og spise lunsj på en trapp ved Piazza del Popolo. Flyplass-avskjeden litt senere på kvelden ble veldig trist, men vissheten om at jeg snart kanskje kommer hjem en tur gjorde den litt enklere! Takk for deilige dager kjæresten min!

Dilit

Ute i Trastevere med Jessica og Cambridge-gjengen

Brasilianeren Abel og engelskmannen Steve

Ettermiddagsklassen, med læreren Vittoria i midten, og fra venstre: to meksikanere, en sveitser, en tysker og en inder

Noen av folka i formiddagsklassen

Meg og Stefania, en av lærerne.

Gjett hvor gammel hun er?

Roma Tre neste

Da var jeg ferdig på Dilit, språkskolen jeg har gått på 35 timer i uken i fire uker nå. Det er deilig, men også ganske rart. Har hatt det slitsomt, men det har vært veldig gøy og lærerrikt! Har truffet mange spennende mennesker, både elever og lærere, og fått meg en italiensk samtalepartner :) Han heter Marco og er sønnen til rektoren, og han vil lære seg norsk! (Er visst håpløst forelsket i en jente fra Stavanger..) Så jeg prøver å snakke med han på italiensk for å praktisere litt det jeg kan. Foreløpig går det mest i engelsk, men det blir nok bedre etter hvert.

Det er deilig å kunne ha litt ferie nå egentlig, slappe av, sove lenge og oppleve den nye byen min på ordentlig, nyte omgivelsene! På fredag, som var siste dag på kurset, var vi ute for å spise avskjedsmiddag og ta en avskjedsdrink med de som bare skulle være her i fire uker og dro hjem i helgen. Det var gøy! I klassen min gikk det en gjeng som studerer kunsthistorie på Cambridge, som er veldig morsomme å være sammen med, de har sånn deilig, tørr engelsk humor! Det var litt trist å si hadet, men jeg har bevisst ikke hengt så mye med de som reiste hjem så fort, for det er jo ikke så stor vits i å bli venner med noen man sannsynligvis ikke ser igjen. Heldigvis er det noen fra språkskolen som skal være her lenger, blant annet en veldig søt amerikansk jente som heter Jessica, som jeg gleder meg til å henge mer med. Vi har allerede planlagt at vi skal løpe Roma Marathon sammen i Mars:) heh.. Hun skal også gå på Roma Tre, det samme universitetet som jeg, så da kommer vi til å sees endel.

Så nå er altså tulle-skolen over, og den virkelige utfordringen ligger og lurer rett rundt hjørnet.. Hjelp.. Roma Tre neste!

La Spaghettata

I går var det spagettifest i baren på språkskolen! Man betaler 5 euro for mat og så mye vin man vil, en ganske grei deal egentlig. I tillegg til bra mat og drikke, møter man masse forskjellige folk fra skolen, og det er bra å være litt sosiale også utenom skolen. Det går folk i alle aldre og fra hele verden på skolen min, veldig mange spennende mennesker å bli kjent med! I går var vi svensker, hollendere, russere, tyskere, brasilianere, israelere, sveitsere, australiere, engelskmenn, amerikanere og nordmenn i skjønn forening. Vi spiste og drakk en stund på skolen, før vi dro ut på et sted kalt Coyote (for et navn) som ligger i Testaccio, et populært område å gå ut i som ligger ganske nærme Trastevere. Da hadde allerede et par engelskmenn og en australier rukket å bli ganske usjarmerende fulle, så det var greit å bevege seg litt. På bussen var det en bitteliten fugl! Jeg og en 50 år gammel sveitser tok på oss oppgaven som fugle-redder-patrulje og den lille stakkaren kom seg trygt av bussen ved Colosseum. Dette Coyote-stedet var ikke helt etter min smak, jeg ville nok aldri gått dit hvis det var i Norge, men det var gøy å være der med så mange kjente. En gutt fra Brasil, Abel, hadde bursdag, og en sveitser mente at man bare måtte bli "totally wasted" på venners bursdag, så han satte i gang å spandere runde på runde med sambucca-shots i plastglass på alle. Jeg var smart nok til å takke nei heldigvis :) Vi hadde det ganske gøy på dette stedet egentlig, det var den samme vennlige stemningen der som i resten av Roma, liker at folk er imøtekommende og åpne. Også er det fantastisk morsomt å se italienske gutter danse! De danser ganske feminint og litt rart for å si det sånn :) Jeg kom meg hjem med taxi rimelig sent, men var veldig fornøyd med kvelden. Selvom jeg nok ikke drar tilbake til Coyote med det første!

I'm singing in the rain!

Nå regner det her! Masse! Ryktene sier at det er første gang på seks måneder det regner i Roma, så byen har nok veldig godt av det. Det regner virkelig mye, stoore dråper, tettitett. Jeg liker det! De siste dagene har jeg faktisk oppdaget at jeg er veldig glad i regn. I små porsjoner selvfølgelig:) Det er befriende, rensende, friskt og kjølende og gir meg en god følelse. På torsdag gikk jeg hjem fra trammen (trikken) i øsende pøsende regn, uten paraply og uten regnjakke, ble klissvåt og følte meg bare lykkelig! Det føltes bra! Jeg har det bra! Kanskje dette betyr at jeg savner Bergen og alt regnet der? Regn er jo egentlig ikke så negativt som mange skal ha det til. Som Herman Friele sier: Det regner ikke, vi bare vasker byen! Hurra for høsten!

La Notte Bianca

Forrige lørdag var en stor dag for romerne og alle andre i Roma, nemlig den årlige La Notte Bianca (Den hvite natten). La Notte Bianca er en festdag med utallige kulturelle arrangementer av forskjellig slag, noe for en hver smak og litt til egentlig:) Det var alt fra trapeskunst-show til fotoutstillinger til lysshow og friluftskino, teateroppsetninger, poesiopplesninger, rockekonserter, fotballkamper og dansing i gatene til langt på natt. Det var enorme mengder mennesker overalt, alle gikk og gikk og gikk rundt, som en evig strøm av folk som aldri kom til døra! Jeg leste et sted at årets La Notte Bianca var rekordstort; Det var tilsammen 2,5 millioner mennesker i Romas gater og piazzaer! For første gang har jeg sett skikkelig fulle italienere, det er vel denne ene dagen de tillater seg å drikke litt ekstra mye rødvin:) Kvelden begynte med at Marita og jeg møtte Ida på ponte Garibaldi, en av broene fra Trastevere over til Campo de' Fiori. Ida er en veldig søt svensk jente vi har blitt kjent med her nede (vi kom i prat med henne på en benk på en piazza), hun er fotograf-lærling hos en italiensk fotograf her i Roma. Hun er veldig koselig, men har faktisk endel problemer med å skjønne norsk, så noen ganger må vi snakke engelsk sammen! Vi prøvde å finne et sted for å ta noen øl rundt Campo de' Fiori, men der er det bare turister og derfor veldig dyrt. Her nede er ikke drikke-offentlig-reglene så strenge, så vi fulgte italienernes eksempel og kjøpte oss en øl hver (Tuborg, hurra!) på en liten butikk og gikk litt rundt og så på livet. Noen karer fra Napoli (på bildet) mente at vi måtte ta bilde sammen med dem, noe vi ikke helt skjønte fordi Napoli-italiensk er litt vanskelig å forstå, tror de blant annet sier schpaggetti, s'ene dems er som våre s'er når vi er fulle:), men med litt gestikulering og noen få engelske fraser klarte de å gjøre seg forstått.

Marita, Ida og jeg har egentlig funnet ut at vi liker Trastevere-området best, så vi gikk tilbake dit. På veien bort gikk vi forbi en stoor gjeng ikke helt edru italienere som dansa og sang til italiensk dancehall, det var ganske festlig! Vi fikk også et lite glimt av et italiensk band som spilte Pink Floyd-covere på deilig gebrokkent engelsk, med to kvinnelige vokalister som hadde innøvde dansetrinn, tamburiner og store mengder entusiasme. I Trastevere møtte vi Linn (som jeg kjenner litt fra språkkurset i Bergen) og en av samboerene hennes, og tok noen øl med dem. Det ble en sen kveld, fordi det var La Notte Bianca stengte alt mye senere enn vanlig, men det var gøy! Trives så godt i den avslappede og vennlige atmosfæren her. Så er det deilig å omgås mennesker som er åpne for å møte og bli kjent med andre mennesker! Det savner jeg litt i Norge..

Bomtur-bilder

Vel, nå var det faktisk ikke San Pietro dette stedet het, men Torre in Pietra Palidoro. Så feil kan man altså ta:) Skumle stasjonen..











Marita og jeg foran stasjonen. Engstelige, men tapre! (Marita ser veldig fornøyd ut? Litt for fornøyd??)











Marita utenfor stasjonen i langtvekkistan. Ganske blid her óg egentlig, men jeg tror hun var litt stressa bak sitt blide ytre!

Bomtur!!

For en dag vi hadde i går...

Planene var greie, vi skulle på vorspiel hos noen norske jenter som vi ble kjent med forrige helg, de studerer kunsthistorie på det norske instituttet her i Roma og bor rett ved vatikanstaten. Vi hadde planlagt å ta toget opp, det er bare et par stopp fra Trastevere. Pent kledde og i godt humør satte vi oss på toget og reiste av gårde. Men i et svakt øyeblikk klarte vi å ikke helt følge med på hvor vi var, så vi GLEMTE Å GÅ AV. Vi klarte faktisk å GLEMME Å GÅ AV. Er det mulig? Vi trodde begge at det var det tredje stoppet etter Trastevere vi skulle gå av, men vi var så sløve at vi altså ikke klarte å skjønne at vi hadde kjørt altfor altfor langt før vi kom til det FJERDE stoppet, hvor vi hoppet av. Vi var på San Pietro. En togstasjon 40 kilometer utenfor Roma sentrum! Vi var helt forlatt på dette gudforlatte, øde stedet som bestod av: motorvei, en bar som sikkert ikke hadde vært åpen siden 1977, og sannsynligvis endel hestefarmer, derav den stramme hestelukten. Så stod vi der da, ingen tog tilbake til Termini, ingen busser, ingen taxier. Skal ærlig innrømme at jeg fikk et bitte lite snev av panikk der og da.

Vi prøvde å tenke rasjonelt; skal vi ringe huseieren? Oh no, vi har bare nummeret til faren hans, Angelo, som ikke kan et fnugg engelsk. Skal vi ringe taxi? Oh no, vi har ikke nummeret til Roma taxi. Skal vi haike? Oh no, farlig!! Mens vi stod der og grublet kom det mirakuløst en liten taxi kjørende, som vi fikk stoppet, og slengt oss inn i. Phu!! Skåret i gleden var at han skulle ha sessanta (60) euro for turen. Bare fordi vi GLEMTE Å GÅ AV toget. Er det mulig. Men vi måtte jo komme oss vekk fra hesteland, så slo til på dealen. Taximannen het Fabio og var veldig ålreit, vi fikk øvd litt på italiensken og lærte til og med å si: Her lukter det hest! (Si sente odore di cavalli). Vi fikk tilogmed Fabios privatnummer, så nå har vi privatsjåfør i Roma! Vår første lille krise her i Roma løste seg heldigvis bra...

Etter mye om og men kom vi fram til der de norske jentene bodde, og der fikk vi oss litt vin så humøret steg raskt. Vi dro ut vorspielet ganske sent (typisk norwegian style), og dro etterhvert nedover mot byen til Campo de' Fiori, en stor plass med mange utesteder. Det vrimlet av folk, ekstra mange denne helgen fordi det er "La notte Bianca" (= den hvite natten). La notte bianca er et årlig arrangement i Roma med utallige kulturelle arrangementer som; Teater, utstillinger, performancer, ute-kino, konserter og mye mer. Vi skal ut en tur i kveld og, men har ikke bestemt oss helt for hva vi vil se, det skjer så mye! Vi skal nok bare rusle litt rundt. Kanskje dere får høre mer om det imorgen?

Ciao ragazzi!

Her bor jeg

VIA AMBROGIO TRAVERSARI 83

00152 ROMA

Gaten min

Huset jeg bor i

Nabokatten Robert

Mamma og Marita i hagen

Rommet mitt

Kjøkkenet

Klar.. ferdig... gå!!

Da var Roma-bloggen i gang!!

Nå har jeg vært her i halvannen uke og så vidt funnet meg til rette. Det er ganske merkelig å tenke på at jeg bor her, for dette året har jo lenge bare vært noe jeg har snakket om, og nå skjer det - nå er jeg midt oppe i det!

Roma er en fantatisk by, men stor og ukjent, så jeg har brukt litt tid på å finne ut av hvem, hva og hvor. Går på språkkurs 6 timer hver dag, på en veldig bra språkskole som ligger rett ved Termini, hovedtogstasjonen. Språkkurset tar mesteparten av dagen, så har ikke fått vært så mye turist ennå, bare litt sammen med mamma da hun var her i begynnelsen. Det er så mye å se her! Mamma og jeg så Colosseum (som nesten er litt klisjéaktig, men helt fantastisk for det), Forum Romanum, Santa Maria sopra Minerva, Pantheon og St. Ignazio kirken. Gleder meg til å oppleve mer, og til å oppleve ting mange ganger! Ellers har jeg vært rundt i området jeg bor i, Trastevere (Romas Grünerløkka), og her er det utrolig koselig. Mange små, trange brosteinsgater med små butikker, kaféer, restauranter og barer. Fem minutter unna ligger leiligheten vår, i et rolig bolig-område hvor det for det meste bor romerske familier. Det er en ganske liten leilighet, men vi har det fint her. Jeg deler den med fem andre jenter, men foreløpig er vi bare tre; Marita fra Norge (Som jeg kjenner fra før av), Karin fra Østerrike, og jeg. Det er veldig varmt og mye mygg, men vi koser oss!

Følg med videre på tante reisende Martes Roma-blogg! ...

Ciao!

Ps. Dagens temperatur: 36 grader (!)