GOD JUL!

God jul alle sammen! Jeg håper dere alle har en fin jul sammen med deres kjære. Jeg storkoser meg i Drøbak med venner og familie (spesielt nydelige lille Mikkel), og har det utrolig deilig i Norge kjenner jeg! Jeg har klart å glemme mitt norske sim-kort i Roma, så var nødt til å kjøpe meg et kontantkort som jeg kan nås på i julen. Mitt midlertidige nummer er: 93852987

Ha en fortsatt deilig jul!

Buon natale!

Jul i Roma! Nå tar Roma jule-finstasen på og overalt er det julemarkeder, julekrybber, julevin, julepynt, julenisser, julesjokolade, juletrær, julelys, julemat, juleitalienere. Kaldt har det også blitt, så det eneste som egentlig mangler nå er snø! Uten snø blir det ikke ordentlig jul.. Hvordan er forholdene i Norge nå? Vi får krysse fingrene for en hvit jul. Nå er det bare noen timer til bursdagen min, og fem dager til jeg reiser hjem, det blir godt, savner hjemme og er fortsatt litt syk så en hjemreise kan nok hjelpe på. Skolen er også litt stress nå, har vært borte en stund fordi jeg har vært syk, og da har jeg falt ut litt av det lille jeg var inne i. Men det skal nok gå på et vis! En nesten tre ukers lang ferie kommer nok til å gi meg litt motivasjon igjen, til å stå på skikkelig i januar og kjempe meg gjennom eksamenene! Fikk nettopp vite at når man har muntlig eksamen her har man den foran alle andre i klassen.. Sært og skummelt, men det må jo gå bra.. (Eh.. synes jeg ser meg!) Har også hørt at på skriftlig eksamen sitter visst folk med boka på faget og jukser åpenlyst, det er liksom sånn det er her. Mens professoren sitter og leser avisa eller går ut for å snakke litt i telefonen.. Merkelige landet!

Apropos merkelig: Her om dagen var det en gammel mann som snakket til oss på trammen som blant annet kunne fortelle at han spilte piano på en reastaurant for fjonge folk på fredager og lørdager, som også gav meg et fantastisk kompliment: Øynene mine var svært vakre og for en fin blåfarge! De var akkurat som Frank Sinatra's øyne! Slå den dere :)

Anett på besøk

Anett har vært på besøk! Vi har hatt det utrolig koselig i den fine byen min. Tror Anett ble litt forelsket i Roma, og det skjønner jeg godt, det er jo en fantastisk by.

Anetts Roma-opphold startet desverre på en noe ubehagelig måte.. Det første som skjedde var at hun ble robbet, på en gatekafé, av noen sleipinger som snappet vesken hennes til seg i et ubevoktet øyeblikk som virkelig bare varte et lite øyeblikk. Anett hadde nemlig tenkt at hun måtte være forsiktig med bagasjen sin, så hun satt alt nede ved bena, helt inntil veggen hun satt ved, som hun reiste seg fra og gikk 2 meter vekk fra én gang, og det var når jeg kom og hun skulle si hei til meg! Litt panikk vokste i magen på oss begge, særlig da Anett kom på mer og mer av det fine og dyre som faktisk lå i vesken, og da jeg var inne for å si fra til betjeningen ble Anett mer og mer sint/lei seg/frustrert, stakkars.. Plutselig dukket det opp to sleske italienere i skinnjakker og tre sør-amerikanere som så ned i bakken, og hovedslesken hadde veska til Anett! Et lite skund skjønte vi vel ingenting tror jeg, helt til sjefs-skinnjakka tok fram et skinnende polizia-skilt og det viste seg at de var sivilpoliti som hadde sett alt, fakka B-gjengen og kom tilbake til oss med veska og alt innholdet...! Phu! Vi ble med denne rare gjengen av politi og røver til politistasjonen på Termini, hvor vi fikk rapportert saken. Merkelig å ha så mye uflaks og så mye flaks på en og samme tid, særlig med tanke på at jeg har bodd her i tre måneder uten å oppleve noe i nærheten av noe kriminelt, mens Anett blir robba etter én time!

Fredagen ble altså litt amputert, men vi var glade lell, endelig var vi sammen igjen! Resten av helgen var bare utrolig deilig, med vinsmaking:), lange turer, deilige middager, litt shopping, bursdagsfest for Marita og meg, litt sightseeing, et galleribesøk, masse skravling, og ellers bare avslappende henging, hvor vi virkelig nøyt hverandres selskap i flotte Roma - så deilig å være sammen så lenge bare oss to, vennen, takk for et kjempekoselig besøk!

Må ærlig innrømme at selvom Roma er en flott by å bo i, så savner jeg det kjente hjemme! Venner, familie, kjæreste, språk, myntenhet(!), mat, vær (vel kanskje ikke vær såå mye), mennesker, tv, alt! Så skal bli godt å komme hjem til jul om under to uker..

Napoli

- Bil i full fyr midt i Napoli


- Sønnen i kattefamilien
- Julekrybbemarkedet


-En napolitansk jente som demonstrerte mot vold mot kvinner
-Begynnelsen på den skumle gaten

Napoli-tur

Nå har det ikke vært mye blogg-aktivitet på en stund, så på tide å oppdatere litt!

Vi har blant annet vært i Napoli siden sist! Forrige fredag dro Jorun og Kristin (to venninner av Marita fra Norge), Marita, Ida, og jeg, på dagstur til Napoli, den ”skumle” byen som visstnok er Italias mest kriminelle. Målet var egentlig å se Pompeii, men i og med at toget var veldig forsinket, og Pompeii stenger tidligere utenfor turistsesongen, ble det bare byvandring på oss. Det første synet som møtte oss på vei fra hovedtogstasjonen til sentrum var en bil som stod i full fyr og flamme midt i en hovedgate, med brannbiler og brannmenn i aksjon og en masse folk rundt som så på uten å se særlig overrasket ut! En brennende bil midt i veien er vel ikke noe uvanlig syn for Napolitanere? Ellers merket vi veldig lite til alt det farlige vi hadde hørt at vi måtte passe oss for, tvert i mot syntes vi alle at det faktisk var utrolig hyggelig der! En annen stemning enn i Roma egentlig, et litt mer åpent og velkommende folk tror jeg, og en spesiell atmosfære over hele byen som det er vanskelig å forklare.

Vi gikk rundt i brede og smale gater, spiste lunsj i en park ved havnen sammen med en hel kattefamilie, så på folk, bygninger og boder, og livet generelt i Napoli. Vi lot oss særlig imponere og sjarmere av de utallige julekrybbe-bodene! Masse butikker og boder fulle av ting man kan lage julekrybber av. Mon tro om de selger dette julekrybbe-stæsjet hele året? Og hvis ikke, hva selger de ellers? Trivelig var det i hvertfall. Det begynte å bli mørkt da vi kom til en svært sjarmerende gate full av klesvask på snorer, åpne leiligheter hvor vi kunne følge med på napolitanernes dagligliv, vi så blant annet en nonna og hennes barnebarn som spiste middag, og en stue med et stort pokerbord fullt av engasjerte damer (og noen transvestitter mente Ida), og en barbersalong med to mannlige frisører som rådet oss til å ikke gå lenger ned i denne gaten, da kom vi nok garantert til å bli ranet mente de. Vi haddde rotet oss inn i spanskekvarteret (det skumleste området i Napoli som man IKKE må rote seg inn i) uten at vi visste det! Godt noen passet på oss! Så vi snudde og dro mot sentrum, hvor vi fikk sett katedralen, og så spist nyydelig napolitansk pizza før vi vendte snutene hjem mot Roma igjen. Det er bare en to timers tur med toget til Napoli, så kan nok hende vi drar tilbake en gang igjen snart! Da vi endelig var fremme i Roma ganske sent, var Marita og jeg enige om at selvom Napoli var bra, så er Roma best! Borte bra men hjemme best :)

Høst...