Napoli-tur

Nå har det ikke vært mye blogg-aktivitet på en stund, så på tide å oppdatere litt!

Vi har blant annet vært i Napoli siden sist! Forrige fredag dro Jorun og Kristin (to venninner av Marita fra Norge), Marita, Ida, og jeg, på dagstur til Napoli, den ”skumle” byen som visstnok er Italias mest kriminelle. Målet var egentlig å se Pompeii, men i og med at toget var veldig forsinket, og Pompeii stenger tidligere utenfor turistsesongen, ble det bare byvandring på oss. Det første synet som møtte oss på vei fra hovedtogstasjonen til sentrum var en bil som stod i full fyr og flamme midt i en hovedgate, med brannbiler og brannmenn i aksjon og en masse folk rundt som så på uten å se særlig overrasket ut! En brennende bil midt i veien er vel ikke noe uvanlig syn for Napolitanere? Ellers merket vi veldig lite til alt det farlige vi hadde hørt at vi måtte passe oss for, tvert i mot syntes vi alle at det faktisk var utrolig hyggelig der! En annen stemning enn i Roma egentlig, et litt mer åpent og velkommende folk tror jeg, og en spesiell atmosfære over hele byen som det er vanskelig å forklare.

Vi gikk rundt i brede og smale gater, spiste lunsj i en park ved havnen sammen med en hel kattefamilie, så på folk, bygninger og boder, og livet generelt i Napoli. Vi lot oss særlig imponere og sjarmere av de utallige julekrybbe-bodene! Masse butikker og boder fulle av ting man kan lage julekrybber av. Mon tro om de selger dette julekrybbe-stæsjet hele året? Og hvis ikke, hva selger de ellers? Trivelig var det i hvertfall. Det begynte å bli mørkt da vi kom til en svært sjarmerende gate full av klesvask på snorer, åpne leiligheter hvor vi kunne følge med på napolitanernes dagligliv, vi så blant annet en nonna og hennes barnebarn som spiste middag, og en stue med et stort pokerbord fullt av engasjerte damer (og noen transvestitter mente Ida), og en barbersalong med to mannlige frisører som rådet oss til å ikke gå lenger ned i denne gaten, da kom vi nok garantert til å bli ranet mente de. Vi haddde rotet oss inn i spanskekvarteret (det skumleste området i Napoli som man IKKE må rote seg inn i) uten at vi visste det! Godt noen passet på oss! Så vi snudde og dro mot sentrum, hvor vi fikk sett katedralen, og så spist nyydelig napolitansk pizza før vi vendte snutene hjem mot Roma igjen. Det er bare en to timers tur med toget til Napoli, så kan nok hende vi drar tilbake en gang igjen snart! Da vi endelig var fremme i Roma ganske sent, var Marita og jeg enige om at selvom Napoli var bra, så er Roma best! Borte bra men hjemme best :)