Trønder-Andrea

Det er ikke måte på hvor mange venner jeg plutselig skulle få meg her nede! Nå har jeg blitt kjent med en italiensk gutt som har vært utvekslingsstudent i Trondheim, hvor han studerte på NTNU og lærte seg litt norsk. Vi møtes for å gjøre "tandem" som de kaller det her, vi snakker litt italiensk sammen så jeg får praktisert det, og så norsk så han får praktisert. Det er faktisk utrolig morsomt med en italiener som snakker gebrokkent trøndersk! Denne meldingen sendte han til meg:

Hei Marte! Hvordan går d? Æ e Andrea Nardone, en av de medlemmene i E3, erasmusorganisasjonen i Roma Tre.. Derfor kunne æ lese ditt nummer ;-) Har lærnt norsk i trondhjem i erasmus, men nå henter æ en nordmann for å prate med i Italia.. Er du på erasmusparty idag, så kan vi møtes der! Få mæ vite.. Hade! ;-)

Ganske festlig? Det er nok bra for meg å få praktisert litt språk med han her, både fordi det ikke er noe pinlig å si feil siden han er i samme situasjon som meg, og fordi han vet hvordan det er selv. Vi møttes på lørdag og tok en kaffe og jeg føler at han er flink til å ikke rette på meg hele tiden og sånn, noe som kan være rimelig irriterende når man bare prøver så godt man kan å lære hjernen til å sette sammen setninger.. Kanskje jeg skal klare å få han til å snakke litt mer østlandsk også! Eller Drøbaks-dialekt!

Alessandro!

Min museumsguidevenn!

Palazzo Barberini og Alessandro

Denne lørdagen inntok jeg igjen rollen som turist, og besøkte en del av Galleria Nazionale d'Arte Antica i det nydelige Palazzo Barberini. Dette palasset er en i mine øyne svært vakker bygning, påbegynt i 1623 av Maderno, og fullført av Bernini og Borromini. Da det ble bygget var Barberini-området i utkanten av byen, og palasset var tenkt som en landvilla med fløyer ut i hagene rundt. Nå derimot, ligger det midt i byen, som en vakker oase med hager og store trær, et pusterom fra ståket i byen. Det mest storslagne i museet er Gran Salone, det største rommet, som huser en illusjonistisk, overveldende takfreske av Pietro da Cortona, og flere Caravaggio-bilder, blant annet "Narcisio" og "Judith halshugger Holofernes" (bildet).

Jeg begynte å bli ferdig og var egentlig litt på vei til å gå fra museet, glad og fornøyd med dagens gode kunstopplevelser, da plutselig en av museumsvaktene begynte å prate med meg om bildet jeg stod foran, et bilde av Hans Holbein. Han skravlet i vei om bildet, og så om et annet bilde, og bildet som hang ved siden av, så fortsatte han skravla med å spørre meg om hvem jeg var, hva jeg gjorde i Roma og hvorfor jeg var på museet. Han begynte å fortelle litt om seg selv, at han hadde vært guide på mange museer i Roma, at han var halvt etiopisk og halvt italiensk, hva moren og faren hans het, hva slags mat de spiste i Etiopia, hvor gammel dattern hans var og hva hun studerte, han viste meg til og med bilde av henne i Etiopias nasjonaldrakt! Han var godt oppe i åra denne guiden, het Alessandro og syntes jeg var molto bella, og at jeg forstod italiensk godt. Med ett var vi i gang med en guidet tur rundt på museet, og han kunne utrolig mye og snakket i vei, viste meg finurligheter med noen av bildene, fortalte historier om kunstnerne, og om familiene som hadde bodd i dette palasset. Det hele endte med at vi gikk på en liten kafé rett i nærheten hvor han spanderte varm sjokolade på meg og spurte om vi skulle gå på museum sammen til uka! Han har vært guide på Castel St. Angelo, en festning fra 139 e.Kr. som ligger like ved Peters-kirken, så han mente at vi måtte gå dit. Så nå har jeg altså fått en koselig mann på sikkert over 60 år som venn!

Av alle de typiske italienske tingene jeg har opplevd her i Roma hittil må jeg si at dette er det som er mest italiensk! Se for deg at du blir venn med en vakt eller en guide på Nasjonalgalleriet, som inviterer deg på museum, og attpåtil kunne vært bestefaren din! Foreløpig er det nok Alessandro som tar kaka :)

Tiberbreddens tålmodige tankefulle trær

Tiltrekkende
Taktfulle
Tydelige
Tause
Temmelig tiltalende..

Palazzo Doria Pamphilj

Lørdag besøkte vi det praktfulle Palazzo Doria Pamphilj. Dette er et stort, imponerende 1600-talls palass som huser en enorm samling malerier fra 15- 16- og 1700-tallet, utstilt på den samme måten som de var i den originale utstillingen; de henger tett i tett og nesten "tapetserer" veggene. Samlingen tilhører Doria-Pamphilj familien, og inneholder også skulpturer fra både deres samtid og fra antikken, blant annet Berninis byste av Pave Innocent X, som virkelig fascinerte meg. Andre høydepunkter blant de mer enn 400 bildene og skulpturene var Caravaggios Maria Magdalena og Flukten til Egypt, Tizians Salome (bildet), og Innocent X av Velásquez. Jeg ble nesten litt overveldet av alle inntrykkene dette museet gav meg, ikke bare maleriene og skulpturene, men også selve bygningen. Den er hovedsaklig bygget i den såkalte Barocchetto-stilen, med lange fløyer fulle av dekorasjoner i taket, et eget praktfullt kapell, trapper, storslagne salonger og et stort speilgalleri. I det hele tatt et imponerende palass!

Kapusinerkrypten

Fredag besøkte Marita og jeg enda en krypt! Noe ved døden fascinerer oss kanskje? Denne krypten under kirken Santa Maria della Concezione i Via Veneto, består av fire hvelvede kapeller som generasjoner av kapusiner-munker i løpet av noen hundre år har dekorert med knokler og hodeskaller av over 4000 munkebrødre! Utrolig spesielt! Tro det eller ei, det var egentlig ikke ekkelt, bare veldig spesielt. Takene og veggene var dekorerte med alle slags knokler; hoftebein, lårbein, kragebein, ryggsøyler og hodeskaller, i forseggjorte mønstre og symbolske tegn. Det hang til og med lamper over hodene våre laget av skjelettene til disse munkene. I det helt inneste kapellet hang det et helt skjelett av det som skal ha vært en liten prinsesse som døde som barn, og på gulvet var det en tavle hvor det stod skrevet: "Det du er, var vi før. Det vi er, kommer du til å bli." Ganske spøkelsesaktig, men selvfølgelig helt sant! Heldigvis kommer nok sannsynligvis ikke mitt skjelett til å bli en del av en dekorasjon i en krypt :)

Nå tror jeg det egentlig er på tide for oss å se noe litt mer livaktig! Så neste stopp blir Palazzo Doria Pamphilj, et imponerende barokkpalass med en stor samling malerier fra 1400-1700 tallet.

Følg med videre på tante reisende Martes eventyr!

San Callisto-katakombene

Søndag tok vi turen litt utenfor sentrum, opp Via Appia Antica, til San Callisto-katakombene. Der fikk vi en utrolig spennende guidet tur av en koselig italiensk mann rundt i de viktigste rommene og passasjene. Katakombene er underjordiske gravplasser for de kristne som måtte begrave sine døde utenfor bymuren. De ble etterhvert helligdommer og mål for pilgrimsferder på grunn av alle helgnene som er begravd der. Det er et enormt stort nettverk av underjordiske ganger og rom, med nisjer hvor de døde ble plassert, uten kiste, bare rullet inn i stoff. Guiden vår sa at man tror det har vært begravd anslagsvis 300 000 mennesker der! Katakombene er laget i fire nivåer, men ennå ikke ferdig utforsket. Rommene vi ble vist rundt i var blant andre pavekrypten, der ni av de første pavene ble begravd, og Santa Cecilia-krypten, hvor helgenens lik ble oppdaget i 820, etter at hun var blitt henrettet der.

Dette var en utrolig fascinerende opplevelse! Vi gikk langt under jorda, gjennom trange ganger, og inn i krypter hvor man for nesten 2000 år siden hadde begravelser og seremonier. Det var flere krypter med uthugginger, stukkaturer, og fresker på veggene, og små hull som var hyller til oljelamper, over gravene. Jeg ble faktisk litt satt ut av å tenke på hvor mange som har vært begravd der, og alt som har skjedd der for så utrolig lenge siden.

Det finnes to andre områder med katakomber i Roma, San Sebastiano- og Domitilla-katakombene, kanskje vi drar dit neste gang? Et stykk turistattraksjon er herved anbefalt folkens! Så nå er det bare å ta turen til Den Evige Stad!

Verdenssøteste! Bildene taler for seg selv:)

Buon anno tutti!

Godt nytt år til alle! Jeg håper dere er fornøyde med julen, ferien, nissen, feiringene, maten og starten på det nye året! Jeg er svært så fornøyd med julen, hadde det utrolig fint hjemme, er glad jeg fikk møtt så mange av dere. Jeg har stort sett bare gjort koselige ting, vært mye sammen med Verdensfinestenevø, kjæresten, familien, og mange venner, og ellers bare slappet av, fetet meg opp, og kost meg. Jeg er heldig som har det så bra både når jeg er i Norge og når jeg er i Italia! Det var nemlig veldig fint å komme tilbake, hadde gruet meg litt, og ville egentlig være i Norge mer, men så når jeg endelig kom hit var det egentlig ganske bra! Roma er og blir helt nydelig, og særlig når det er 18 grader og strålende sol som varmer i begynnelsen av Januar.. :) (Prøver ikke å gjøre dere misunnelige altså!) Italienerne er nesten enda mer åpne nå, språket er hakket enklere enn før jul, byen er vakrerere, kaffen smaker enda bedre og alt er egentlig blitt litt bedre. Jeg tror det var utrolig godt for meg å få kommet hjem og bli frisk, så være hjemme i Norge såpass lenge at jeg både rakk å savne Roma, og fikk bygd opp litt selvtillit. Det har alle dere der hjemme hjulpet meg med, takk! Dere har nok gitt meg en liten energi-innsprøytning.

I julen skjønte jeg plutselig at jeg bare skal være her i seks måneder til, og det er egentlig ganske lite, så jeg må sette i gang nå! Jeg må engasjere meg mer, se mer, bli mer bevisst, lære mer, sanse mer, oppleve mer! Og det har jeg allerede begynt med, og oi så deilig det er. Den nye Marte er i anmarsj!

De første dagene her har jeg tilbragt mest på språklaben, og vi har vært på Piranesi-utstilling, sett Casino Royale på kino og Caravaggio-mesterverker i San Luigi dei Francesi (Den franske kirken). Helgen går nok mest med til lesing (Eksamenene nærmer seg!) Men vi får nok tid til litt turist-ting også, vi har blant annet tenkt å dra ut til katakombene litt utenfor sentrum, det blir spennende.

Forresten; Tusen takk for alle meldingene og oppmerksomheten jeg fikk på bursdagen min fra mange av dere, det betydde ekstra mye i år siden jeg er så langt unna, i denne store byen!

A presto!