Palazzo Barberini og Alessandro

Denne lørdagen inntok jeg igjen rollen som turist, og besøkte en del av Galleria Nazionale d'Arte Antica i det nydelige Palazzo Barberini. Dette palasset er en i mine øyne svært vakker bygning, påbegynt i 1623 av Maderno, og fullført av Bernini og Borromini. Da det ble bygget var Barberini-området i utkanten av byen, og palasset var tenkt som en landvilla med fløyer ut i hagene rundt. Nå derimot, ligger det midt i byen, som en vakker oase med hager og store trær, et pusterom fra ståket i byen. Det mest storslagne i museet er Gran Salone, det største rommet, som huser en illusjonistisk, overveldende takfreske av Pietro da Cortona, og flere Caravaggio-bilder, blant annet "Narcisio" og "Judith halshugger Holofernes" (bildet).

Jeg begynte å bli ferdig og var egentlig litt på vei til å gå fra museet, glad og fornøyd med dagens gode kunstopplevelser, da plutselig en av museumsvaktene begynte å prate med meg om bildet jeg stod foran, et bilde av Hans Holbein. Han skravlet i vei om bildet, og så om et annet bilde, og bildet som hang ved siden av, så fortsatte han skravla med å spørre meg om hvem jeg var, hva jeg gjorde i Roma og hvorfor jeg var på museet. Han begynte å fortelle litt om seg selv, at han hadde vært guide på mange museer i Roma, at han var halvt etiopisk og halvt italiensk, hva moren og faren hans het, hva slags mat de spiste i Etiopia, hvor gammel dattern hans var og hva hun studerte, han viste meg til og med bilde av henne i Etiopias nasjonaldrakt! Han var godt oppe i åra denne guiden, het Alessandro og syntes jeg var molto bella, og at jeg forstod italiensk godt. Med ett var vi i gang med en guidet tur rundt på museet, og han kunne utrolig mye og snakket i vei, viste meg finurligheter med noen av bildene, fortalte historier om kunstnerne, og om familiene som hadde bodd i dette palasset. Det hele endte med at vi gikk på en liten kafé rett i nærheten hvor han spanderte varm sjokolade på meg og spurte om vi skulle gå på museum sammen til uka! Han har vært guide på Castel St. Angelo, en festning fra 139 e.Kr. som ligger like ved Peters-kirken, så han mente at vi måtte gå dit. Så nå har jeg altså fått en koselig mann på sikkert over 60 år som venn!

Av alle de typiske italienske tingene jeg har opplevd her i Roma hittil må jeg si at dette er det som er mest italiensk! Se for deg at du blir venn med en vakt eller en guide på Nasjonalgalleriet, som inviterer deg på museum, og attpåtil kunne vært bestefaren din! Foreløpig er det nok Alessandro som tar kaka :)