Professor Luca Aversano

Et av fagene jeg tar på universitetet nå er Storia della musica, og i det faget lærer vi om musikk fra 1500- til 1900-tallet, hovedsakelig om Renessanse-, Barokk-, Klassisk- og Romantisk stil. Jeg har egentlig aldri vært noe spesielt interessert i klassisk musikk, men nå skjønner jeg at jeg har gått glipp av noe! Det er faktisk veldig spennende å lære om forskjellige stilarter, komponister, instrumenter, og utviklingen gjennom periodene. I tillegg til bøker har vi som pensum en cd full av den viktigste klassiske musikken, som er stort sett det eneste jeg hører på for tiden! Favoritten foreløpig er Brahms Simfonia n. 3 :) På eksamen skal professoren min spille visse sanger og jeg må kunne svare på hvem det er, hva stykket heter, hva slags type stykke det er og fra hvilken periode det er. Det kan bli spennende! (Håper jeg får om Brahms, hehe)

Eksamen er muntlig og foregår foran alle de andre studentene som skal ha den samme eksamen.. Alle sitter i det samme rommet og ser og hører på den som har eksamen, noen småprater litt og noen leser, og det er jo ren tortur spør du meg! Det gir ingen som helst mening at de skal ha det sånn! Skolesystemet her nede er jo ganske merkelig på mange måter, og dette er kanskje det merkeligste. Jeg må også prate på italiensk, og det innebærer jo endel vanskeligheter bare det, så kommer denne tortur-metoden i tillegg, ikke så greit..

Professoren jeg har i Storia della musica heter Luca Aversano, og er litt rar, men på en veldig koselig måte. Jeg var innom kontoret hans for å spørre om et par ting angående den kommende eksamen, og han har en utrolig vennlig utstråling, sånn utstråling som noen mennesker bare har helt ubevisst. Professor Aversano spiller fiolin i Orchestra dell’ Università di Parma, og da jeg var på kontoret hans fortalte han meg at dette orkesteret skal holde konsert i Universitetets aula i Oslo i slutten av april! Konserten er et samarbeid mellom symfoniorkesteret ved universitetet i Oslo og universitetet i Parma sitt orkester, og så vidt jeg forstod skal de spille musikk av Verdi, og av en norsk komponist jeg ikke husker hva heter. Jeg håper jeg er hjemme da, for har veldig lyst til å dra, Aversano mente også jeg måtte komme og se dem! Samtidig spurte han meg om jeg kjente noen som bodde i Oslo eller i nærheten som kunne huse en til fire italienske studenter i fire dager, fra 26. april til 1. mai! Så hvis det er noen som trenger å praktisere litt italiensk, liker musikalsk ungdom, eller bare har mye hjerterom og/eller husrom er det bare å si ifra! (De som sa seg villig skulle få en stor Parmaskinke mente Aversano) Synes egentlig det var ganske koselig bare det å spørre! (Nå er i liksom venner, og det lover bra for eksamen..)

Her om dagen satt jeg på skolen og leste, i en lesesal med vinduer ut mot gangen så man kan se alle som går ut og inn, da Luca Aversano plutselig gikk forbi, smilte og hilste – vi er visst litt venner nå, vi har Oslo til felles – og da han kom tilbake kom han inn til meg og begynte å prate med meg, om en teater/ballett-forestilling som han lurte på om jeg ville være med på på fredag, jeg ble ganske paff for trodde han mente bare oss to, men paffheten forsvant da han fortalte at det var sammen med medlemmene i en slags teater-forening på skolen, og at flere Erasmus-studenter skulle være med. Phu! Vi gikk ut i gangen og han fortalte mer om denne forestillingen som skulle være på Teatro dell’Opera, et fantastisk italiensk teater. Det var et stykke delt opp i tre, med kostymer og kulisser designet av Picasso, og i følge Aversano vidunderlig musikk av blant andre Stavinskij. Mens vi stod og pratet om forestillingen tok han plutselig opp sekken og spurte om jeg ville lukte på den, jeg ble paff igjen, og svarte ja og luktet litt, det luktet rart, og han forklarte at han hadde trøfler i sekken som han skulle gi i gave til noen, tok de fram og viste meg dem, og sa at jeg måtte prøve trøfler, det var nemlig så utrolig godt. Litt av en spesiell professor! Jeg liker han veldig godt!

På Fredagen dro Marita og jeg på Teatro Dell’Opera, men det er en annen historie.. Følg med, følg med!